Neida, dette er ikke bare melkeprodukter fra T ine. Det er også to radioprogrammer som jeg medvirker i på Radio Nova. Og jeg må selvfølgelig bedrive litt lett reklame for disse produktene. Vel. I alle fall det første.
Skumma Kultur er Radio Novas uoffisielle flaggskip, med sendinger fra mandag til fredag klokken 09.00. Vi tar for oss alt som beveger seg av kultur her i hovedstaden, og litt utenfor den rammen også. Lavkultur, høykultur – Skumma Kultur. For mer informasjon bli gjerne medlem av vår facebook-gruppe. Der får du den aller ferskeste informasjonen om de kommende programmene, og øvrige oppdateringer fra redaksjonen. For å bli videresendt dit kan du trykke her.
Men vent.
Jeg må også få nevne at det skjedde noe veldig fint her i går. Noen ganger har vi også nattsendinger, og vårt nattsendingsprogram, Kefir, (ad-hoc vel og merke) ble så godt likt av noen jenter at de like gjerne etablerte en facebook-gruppe. De prøver visstnok med dette å få oss til å lage flere. Vi får se. Det er ikke bare en piknikk å lage radio midt på natten. Men kanskje om det blir et folkekrav? Gruppen finner du her.
Nå kan du bare slå deg løs 
Med tanke på mitt noe anstrengte forhold til media, skulle man kanskje tro at jeg aldri ville ta disse ordene i min munn. Men her sitter jeg og undres veldig over hvorfor ikke media gjengir hva som ble uttalt da Mueller, etter sigende, trakasserte Maren Haugli. Jeg sier etter sigende fordi jeg enn så lenge ikke har fått informasjonen jeg trenger for å foreta en vurdering om hvorvidt Mueller tråkket over streken. Norsk presse har overhodet ikke sett problemet med å gi ut informasjon som kanskje ikke allmennheten trenger tidligere i år, som da Dagbladet publiserte det fulle navnet til den klart forstyrrende unge mannen som drepte Oda Moe i Skaun. I denne situasjonen, i motsetning til den jeg nettopp refererte til, har faktisk allmennheten et behov for å få informasjon om situasjon for å kunne ta stilling til hvorvidt denne personen representerer hva vi ønsker at norsk idrett skal stå for. Når det gjelder et drap er skaden gjort. Dagbladet gjorde det bare vondt verre. Aldri ha jeg vært så skuffet som da kultur og debatt – redaktør i Dagbladet prøvde å forklare bakgrunnen for publiseringen, med noen patetiske henvisninger til amerikanske tilstander.
Hadde jeg vært ham ville jeg ha seriøst revurdert hva som er formålet med å jobbe innen media? Hva ønsker man å oppnå? Å opplyse allmennheten eller tjene penge? I det minste bør man være ærlig med seg selv og sine lesere, seere og lyttere.
Jeg blir daglig skuffet over den inkompetansen som utvises, og ikke minst den manglende refleksjonsevnen. Hva er viktig og hva er uviktig, hva kan vi si og hva bør vi si. Det er de spørsmålene blant annet Dagbladet bør stille seg oftere.
Jeg prøvde å finne svaret på mitt eget spørsmål angående uttalelsene, men dessverre kunne jeg ikke google meg frem til hva ordvekslingen inneholdt. For i så fall ville jeg ha publisert det på bloggen sporenstreks.
Jeg er den siste som ønsker å konstatere dette, men julen kryper unektelig nærmere for hver dag som går. Jeg må derfor sørge for at julenissen og øvrige interesserte mottar min ønskeliste for denne julen før det er for sent. Jeg gyver løs med en gang. Her kaster jeg ikke bort tiden på unødvendige formaliteter:
1. Fred på jord
Jeg har begynt å miste litt troen på at dette er mulig å få til gjennom disse listene mine, men det hindrer meg altså ikke fra å prøve. Kanskje litt mer gud sitt bord enn julenissen dog.
2. Superundertøy.
You just can’t get enough.
3. Kindle
Første st0re ønske. Jada. Dette føler jeg kanskje er noe for far-siden av familien? Tekniske dupeditter er pappas bord. Men jeg er selvfølgelig ikke så kravstor at jeg ikke blir like glad for noe annet på listen. Superundertøy står, som alle kan se, høyere plassert enn denne. Dette er fordi som ikke har fulgt med i timen amazones lesebrett for elektroniske bøker. Den er nå tilgjengelig på det norske markedet, og her er også fri bredbåndsdekning inkludert i prisen, for nedlastning og bruk av wiki. Elsker det.
4. West Wing Sesong 4-9
Jeg har de første 3 sesongene. Tidenes beste drama serie (med humoristiske innslag).
5. Undertøy og sokker
Tanter. Slå dere løs.
6. Opptaker
Nærmere bestemt siste generasjons Edirol. Da blir det mye fin radio. Når som helst. Hurra. Noe for mamma?
Har funnet en annen opptaker også: http://sound1.com/portal/asp/produktdetalj1.asp?Produkt_ID=4931#reviews
7. En fet radio.
Her er jeg like i villrede som alle andre vedrørende modell og den slags. Prøvde å bestemme meg, men klarer det ikke. Men den må kunne ta inn Fm og DAB, og kanskje også internett. Ugh. Dette ble litt rørete.
8. Moleskin dagbok, notatbok og den slags
For dyrt for en student, men det absolutte foretrukne arbeidsredskapet.
9. Fastobjektiv til kameraet
Bare en liten drøm. Jeg har et Nikon speilreflekskamera.
10. Termos
Til kaffen.
11. Skolisser. Til Converse
Lange og passe tykke. Vanskelig å få tak i. Sender derfor oppgaven videre til noen andre. Gjerne ulike farger. Det er fint.
Work in progress. Jeg tror jeg har et par til på lur. Men i skrivende stund har de forsvunnet litt for meg.
En liten formalitet er likevel på sin plass: Jeg har vært ganske snill i år. Tror jeg.
Ikke rent sjeldent blir det skrevet om ting som jeg nesten ikke klarer å styre meg fra å kommentere. I de aller fleste tilfellene holder det å rope høyt til noen venner om hvor dumt jeg finner det hele. Men i dag klarer jeg rett og slett ikke å la vær. Dette må kommenteres. Saken det gjelder er db.no sin omtale av et blogginnlegg skrevet av en eller annen fotballspiller på Lillestrøm. Dette innlegget ble publisert på bloggen til hans kjæreste, og omtaler en rekke ekstremt attraktive kvinner som for runde i kantene (hoftene for å være ganske så nøyaktig). Jeg kunne selvfølgelig ha skrevet opp og ned om hvor dumt jeg føler slike uttalelser er, men det skal jeg altså ikke gjøre. Det vil være å bruke for mye tid på noe som er så alt for dumt.
Det jeg ønsker å gjøre dere, og for så vidt Dagbladet.no oppmerksom på, er hva slags mennesker vi lar prege samfunnsdebatten. I den omtalte bloggen står dette skrevet som en kort introduksjon:
Jeg er journalist,og kjæresten til Lars-Kristian som spiller på Lillestrøm.Jeg skriver om alt fra hverdagsliv og mote til fotball (!) og trening. OBS! Vær oppmerksom på at humor og ironi kan forekomme. Epost: carolineberg2@hotmail.com Se vårt innslag på http://fotball.vgtv.no/?id=1028
Nå kan det sies at jeg også skriver mye dumt, men jeg omtaler meg i det minste ikke som journalist, og min person er ikke direkte knyttet opp mot min “kjendiskjæreste”. Jeg står faktisk godt på egne bein.
Og for å komme med et sleivspark:
Kvinner som er så tynne at det er naturlig å sammenligne dem med skjeletter, er rett og slett ikke spesielt pene. Jeg liker deg akkurat som du er, Beyoncé. Så får du nesten unnskylde at nordmenn stadig blir tykkere i hodet.
Mange spør meg: Hvordan er det egentlig i Neverland?
Til det er det kun et svar: Magisk. Men det kan ikke forklares, fortelles eller videreformidles på annen måte. Det må oppleves. Når jeg først oppdaget denne verdenen trodde jeg knapt mine egne øyne. Nå er jeg der tilstadighet. Noen ganger tar jeg til og med meg folk. Men man må selv ønske å oppleve magien. Jeg kan altså ikke overtale noen til å se det jeg ser. Det må man selv ønske. Og der ligger da selve nøkkelen til min lille metaforiske fremstilling av hvordan det er å ta del i min verden. Man må våge.
Det er det få som gjør.
For å gjøre et lite sprang fra den metaforiske biten til den faktiske, har jeg etter svært mye grubling funnet ut at det kanskje bare er rett og rimelig at dere får se hvordan resultatet av min lille forkledning i anledning Halloween ble seende ut. Jeg er ingen stor fan av denne type merkedager, men jeg liker vennene mine, og går ofte det lille ekstra skrittet for å glede dem.
Og da har jeg ikke så mye mot å se litt rar ut, når det uansett er kun for en kveld og når jeg får anledning til å fremstå (delvis) som en av mine store helter:
Tights. Avslørende.
Og overraskende behagelig.
Martin står på kjøkkenet i ein grønn tights kjøpt på kvinneavdelinga på HM. Den er veldig trang og gankse gjennomsiktig. Heldigvis har han tenkt å ha på stilongs under, slik at han ser hakket meir anstendig ut når han er på fest. Ja, for Martin skal altså på Halloweenfest. Tightsen utgjer ein viktig del av hans kostyme, og er ikkje eit uttrykk for hans behov for å leike/eksperimentere med sin seksualitet.
Dette kan ikke forbli en godt skjult hemmelighet. Her kommer en hyllest til våre landsmenn i Kongo, signert Megs:
(A musical tribute to our good friends Moland and French.)
spotify:user:antigone_meg:playlist:08rIrMcBGqPzU0vh6TspgN
Se her:
http://www.facebook.com/home.php?ref=logo#/svineinfluensainorge?ref=nf
Finnes det ingen grenser for hva VG er villig til å bedrive for å sikre eget opplag? Jeg liker spesielt godt sitatet:
Her får du artikler, informasjon og debatter om svineinfluensa i Norge. Gi og få innspill, tips og råd, og vær med på å forme VGs redaksjonelle dekning av den truende pandemien.
Ærlig talt. Nå er det på tide at fornuften seirer. Dette er og blir det totale vanvidd. Jeg har nesten ikke ord for hvor fælt det er å se at frykt blir brukt som et markedsføringstiltak. Og det som er spesielt oppsiktsvekkende: Når media inser at de har gått for lang eller kanskje overdrevet litt i sin dekning, ja da legges skylden på folkehelseinstituttet. Og vil vi virkelig at vanlige mennesker skal bedrive nyhetsformidling? Men på en annen side: Vil vi at VG skal bedrive nyhetsformidling av slik viktighet?
Jeg har nesten begynt å glede meg til å bli syk, slik at jeg kan gå inn i VGs lokaler og kreve en forklaring for hvorfor jeg ikke døde.
Arg.
Jeg har mistet troen på menneskeheten. Tappet. desillusjonert.
På tide å oppsummere:
1. Lese pensum. Målet er å lese 2 hele bøker innen utgangen av denne uken.
Jeg kan ikke annet enn å innrømme at jeg har totalt sviktet på dette punktet. Ikke bare har jeg ikke oppnådd målsetningen, jeg har vel knapt åpnet så mye som en bok. Dette skyldes en heller hektisk radiouke og andre prioriterte gjøremål.
2. Ikke se TV. Jeg prøver igjen. Unntakene er som følger: Nyheter og fotball. I tillegg kan jeg selvfølgelig se film og tv-serier på dvd.
Jukset kun litt i går og i dag. Ikke verst? Dvd-spilleren min tok kvelden midtveis i uken, og dette betyr at jeg nå ikke en gang kan gjøre dette i stedet for å se TV. Men jeg prøver å videreføre dette også i neste uke.
3. Være en snill og god kjæreste. Burde være mulig å få til.
Hva sier Meaghan? Godkjent?
4. Vaske klær.
Jupp. Og det må jeg gjøre igjen i morgen.
5. Ikke drikke alkohol før helgen. Vrien.
Gikk nesten. Nesten!!
6. Lage et forrykende radioinnslag. Vrien.
Tja? Bedøm selv. Men jeg er ganske godt fornøyd
7. Ikke spise kjøtt mer enn en gang. Kjempevrien.
Det skjærte (hoho) seg. Men det skyldes først og fremst at jeg kom litt skeivt ut. Jeg prøver igjen.
Det betyr med andre ord at jeg viderefører forsøket på å se minst mulig Tv, spise mindre kjøtt og vaske klær. Og ja, jeg prøver i grunn hele tiden å være en snill og god kjæreste!
Ha en flott søndag. Og ikke glem å start uken med Skumma-mandag.
(Martin ute og måler Oslos korteste gater)
