døve har også ører

Med tanke på mitt noe anstrengte forhold til media, skulle man kanskje tro at jeg aldri ville ta disse ordene i min munn. Men her sitter jeg og undres veldig over hvorfor ikke media gjengir hva som ble uttalt da Mueller, etter sigende, trakasserte Maren Haugli. Jeg sier etter sigende fordi jeg enn så lenge ikke har fått informasjonen jeg trenger for å foreta en vurdering om hvorvidt Mueller tråkket over streken. Norsk presse har overhodet ikke sett problemet med å gi ut informasjon som kanskje ikke allmennheten trenger tidligere i år, som da Dagbladet publiserte det fulle navnet til den klart forstyrrende unge mannen som drepte Oda Moe i Skaun. I denne situasjonen, i motsetning til den jeg nettopp refererte til, har faktisk allmennheten et behov for å få informasjon om situasjon for å kunne ta stilling til hvorvidt denne personen representerer hva vi ønsker at norsk idrett skal stå for. Når det gjelder et drap er skaden gjort. Dagbladet gjorde det bare vondt verre. Aldri ha jeg vært så skuffet som da kultur og debatt – redaktør i Dagbladet prøvde å forklare bakgrunnen for publiseringen, med noen patetiske henvisninger til amerikanske tilstander.

Hadde jeg vært ham ville jeg ha seriøst revurdert hva som er formålet med å jobbe innen media? Hva ønsker man å oppnå? Å opplyse allmennheten eller tjene penge? I det minste bør man være ærlig med seg selv og sine lesere, seere og lyttere.

Jeg blir daglig skuffet over den inkompetansen som utvises, og ikke minst den manglende refleksjonsevnen. Hva er viktig og hva er uviktig, hva kan vi si og hva bør vi si. Det er de spørsmålene blant annet Dagbladet bør stille seg oftere.

Jeg prøvde  å finne svaret på mitt eget spørsmål angående uttalelsene, men dessverre kunne jeg ikke google meg frem til hva ordvekslingen inneholdt. For i så fall ville jeg ha publisert det på bloggen sporenstreks.