Pannekaker til frokost. Skumma Kultur skaper stemning. Både for oss selv og for deg.
Lottes reaksjon: “Slik vil jeg at mitt bryllup skal være.” Og da kan jeg ikke annet enn å følge opp med å si at dette er hvordan jeg ønsker at hver eneste dag skal være.
Nidar går stadig nye veier for å øke omsetningen, som i 2005 var på hele 1 milliard norske kroner (kilde: Wiki). Tidligere har jeg her i bloggen tatt for meg nyvinningen “Stratoskjeks”. I innlegget, som slo godt an blant nybakte mødre, konkluderte jeg med at sluttproduktet kunne ha blitt så mye mer om man bare hadde tatt seg tid til å gjennomføre en prøvesmaking:
Produktet bærer preg av å inneholde for mye kjeks, for lite sjokolade. – 9. mai 2009.
Nå har altså Nidar gitt Stratos en ny utforming. Bokstavelig talt. For oss som har vokst opp under mer eller mindre normale forhold, vil utformingen være velkjent. I anmeldelsen av Stratoskjeks fremhevet jeg den påfallende likheten det produktet deler med et populært potetgull. Nidar har denne gang tatt det et skritt lenger. Dette er rett og slett et konsepttyveri. Dersom man ser forbi fargevalg, er både emballasje og selve sjokoladebitene helt lik den folkekjære sjokoladen Smil.
Stratoskjeksen var noe nytt og – på tross av mine innvendinger – en spennende ide. Dette er derimot tøvete. Stratos smaker akkurat slik den alltid har gjort. Dette fremstår derfor ikke som noe mer enn en markedsføringsjippo. Det er nesten slik at man tar en bit og lurer på hvor det blir av karamellen.
Jeg mistenker nesten Nidar for å ha glemt hva som gjør produktet deres ettertraktet og elsket av så mange: Den luftige konsistensen. Det er kanskje på sin plass å spørre om ikke den samme luften som brukes i fremstillingen, har funnet veien til der beslutningene tas. I så fall er det vel naturlig å spørre om man ikke trenger hente inn en sjokoladeglad konsulent?
(Det nevnes for ordens skyld at jeg ikke er tilknyttet Freia på noen som helst måte, verken gjennom søsterselskaper, datterselskaper eller deres amerikanske eiere. Jeg er derimot svært villig til å bli det. Avlønning kan skje i form sjokolade.)
Bakom innlegget:
Martin
skriver innlegg.
20:29Ingrid
ooh
Hva om ?
Hva om ?
Måtte bare dele dette med dere. Dette er da, slik jeg har blitt det fortalt, russesangen for Follo ano 2006. Rett og slett en perle av en musikkvideo.
Jeg ler.
Jeg har skrevet en god del om hvordan jeg synes hysteriet rundt Michael Jacksons død har tatt helt av og fått en slik form at det ikke lenger har noe rot i virkeligheten. Og på den måten er det ikke lenger en hyllest av hva han faktisk var for veldig mange, men den guddommelige figuren enkelte har hauset han opp til å være.
Derimot så synes jeg innholdet i denne filmen er akkurat slik han burde bli hyllet: Husket for den fengende musikken som har gitt danseglede til uttalllige mennesker opp gjennom årene. Inkludert meg selv. Jeg får frysninger rett og slett. Det er ingen hemmelighet at jeg har hatt våte drømmer om å lage nettopp en slik video. Om noen er interessert så er det bare å si i fra 
Arkivert under: Bilde, Film, Ord | Tags: Andre eventyr-spill, Guybrush Threepwood, Monkey Island
Hvis vi forutsetter at jeg behersker engelsk bedre enn gjennomsnittet – noe det sikkert kan være delte meninger om- er det liten tvil om at de tidlige eventyr – spillene har en stor ære for at så er tilfellet. Det startet allerede med første utgave av spillet med den alltid så kåte Larry i hovedrollen - som ble etterfulgt av en lang rekke oppfølgere jeg nok har et mindre nært forhold til. Deretter kom selve åpenbaringen. Monkey Island ble et fast innslag i en årrekke. Spesielt i perioden etter at mamma hadde funnet ut at hun skulle krangle med de ansatte på skolefritidsordningen min, noe som resulterte i at jeg ble et nøkkelbarn, var dette tilfellet. Heldigvis bodde jeg vegg i vegg med en annen artig skrue ved samme navn. Martin og Martin tilbrakte ikke rent få timer fra skoleslutt til middagstid foran pc-skjermen. Det skal sies at dette var akkurat før internett hadde sitt store gjennombrudd og derfor også før det var mulig å jukse seg gjennom denne type spill (en noe tidlig versjon av internett var dog tilgjengelig for de spesielt interesserte, som i prinsippet kun var en måte å dele filer på). Vi måtte derfor finne ut av det på egenhånd. Dette gjorde selvfølgelig hele opplevelsen desto mer givende. Verken jeg eller Martin innehadde noe stort ordforråd og det var ikke rent sjeldent vi måtte tilkalle hjelp fra hans foresatte for å komme videre. Med denne assistansen, vårt pågangsmot og ikke rent lite flaks, overkom vi de fleste hinder. Mye av den kunnskapen som ble tilegnet i denne perioden, besitter jeg den dag i dag. Jeg bruker fortsatt blant annet: “Pretty please with sugar on top?” Siden den gang har det blitt laget en rekke Monkey Island – spill; av varierende kvalitet og suksess.
Dette var bakteppet.
Nå er Guybrush Threepwood tilbake i det originale spillet, Secret of Monkey Island. Lucas Art, utgiveren, har pusset på denne klassikeren i håp om å kunne glede gamle entusiaster, slik som meg selv, og introdusere spillet til en ny generasjon. For en nærmere omtale om hva som har blitt gjort med det nå 19 år gamle spillet, kan denne artikkelen på db.no anbefales.
I mens vi venter kan vi kanskje mimre litt?
(For de som er interessert i å gjenoppta arven fra fortiden, kan også spill som Indiana Jones – fate of atlantis og Day of the Tentacle, anbefales. Førstnevnte spill kan lastes ned gratis på Abandonia.)
Arkivert under: Bilde, Film, Ord | Tags: Bursdag, forfengelighet, mamma og meg, Nye sko, Pr-Kåt, Sognsvann
Ingen bader like mye i sin egen fortreffelighet som de bloggerne som daglig oppdaterer oss på de seneste innkjøpene av ymse slag. Fra titt til ofte så blir vi også innlemmet i deres liv på en heller overfladisk måte, som kun er overgått av det som presenteres i de verste av såkalte reality-serier. Blogginnlegg som forekommer uten at det prydes med et bilde av forfatteren i et nytt antrekk, er en sjeldenhet. Ille er det ikke? Som en følge av at jeg er en PR-kåt liten hore, skal dere ikke se bort i fra at jeg kan finne på å ta i bruk elementer fra deres uhyre effektive markedsføring, for å tilegne meg nye lesere. Jeg er dog ganske sikker på at dere aldri vil oppleve å se speilbilder av meg og mitt nye antrekk, med følgende kommentar under bildet: Vad tycks?
Grunnen til at jeg innleder med dette, er at jeg allerede i dag ser meg nødt til å fremstå litt på samme måte som disse, til alt overmål, jentene, som ser ut til å funnet suksessoppskriften. Som dere nå må ha fått med dere, runder jeg snart 25 år. Og feiringen har allerede startet. Mammaen min kom på onsdag til Oslo, på ingen måte i ens æren, for å anskaffe årets bursdagsgave. God uttelling må man kunne si. Ikke bare fikk jeg nye briller, men i tillegg slo hun til med både innkjøp av sko og sokker. Jeg må ærlig innrømme at da vi tok turen innom H&M for å kjøpe sokker til meg, en snart 25 år gammel ung mann (gutt), følte jeg meg litt lettere ukomfertabel. En ting er når man åpenbart får økonomisk støtte til å kjøpe et par briller og som en følge av det vil vedkommende som spanderer ha et ord i laget. Noe helt annet er det når det er snakk om sokker til 159,-. Jeg og mamma gir alltid de som står for ekspederingen god valuta for tiden vi tilbringer med dem. Jeg innser at det mer latter fremkallende nok må være at jeg bytter dialekt like fort som andre blunker, i slike situasjoner. I brillebutikken kom i tillegg ste-far Lars inn fra venstre og bidro til å gjøre seansen komplett. Til mammas store fortvilelse.
Jeg må kunne sies å ha et underfundig forhold til mine foresatte. Til tider kan det til og med være anstrengt, noe som først og fremst skyldes at vi er innehavere av sterke personligheter alle sammen. Men kjedelig blir det aldri.
Et annet av tilfelle av forfengelighet må jeg også inkludere i dette innlegget. Jeg er nå godt i gang med årets løpesesong. Første løp av “Sognsvann rundt medsols” er gjennomført med mer eller mindre suksess. Det store målet er uansett London maraton i 2010. Når jeg står der hesepesende etter et løp på kun 3 km, er det godt å vite at det fortsatt gjenstår et helt år til jeg skal være i mitt livs form. Ved onsdagens løp ble tydeligvis løperne filmet i det vi var i ferd med å ta fatt på runden. Dette gikk selvfølgelig meg hus forbi der jeg kom løpende med Åge Aleksandersen på øret. For de av dere som vil beskue en nynnende Martin i tights, som jeg for øvrig kler utmerket, kan dere trykke her.
Så var det disse skoene.
Vad tycks?
Arkivert under: Film, Ord | Tags: Bursdag, Kaffebrenneriet, Kaffeslabberas, masteroppgave, Youtube
I og med at responsen ikke har vært den helt store på mitt allerede publiserte innlegg om den forstående hendelsen, fant jeg ut at det ikke kunne skade å nevne det igjen: Martin runder søndag 26. april 25 år. I den anledning inviteres det til kaffeslabberas på kaffebrenneriet på Sagene. Og for de av dere som ikke tror meg når jeg sierdette må jeg understreke at jeg mener fullt alvor. Ingenting ville ha gledet meg mer enn at flest mulig dukket opp og gjorde dette til en minneverdig markering. Kaffen blir, som tidligere annonsert, påspandert. Endelig skal bonuskoppene benyttes.
Forhåpentligvis har dere hatt anledning til å ta ønskelisten nærmere i øyesyn og gått til anskaffelse av en eller flere av de artiklene som der var oppført. Dette er sagt med et glimt i øye. Naturligvis.
For øvrig så kan jeg rapportere om at mye av min tid går med til å skrive på denne avhandlingen som jeg skal levere om ikke så alt for lenge. Til og med helgen blir nå tatt i bruk for å komme i havn. Det går beklageligvis litt ut over min blogging. Jeg regner uansett med å gjøre opp for det så fort dritten er pakket inn og sendt avgårde til pampene på fakultet.
I og med at jeg føler for å etterlate dere med litt underholdning i mitt fravær, har jeg bestemt meg for nok en gang å tørke støvet av en gammel klassiker fra arkivet.
